LightWEB
LightWeb
           

        

 
 
                           SEPTEMBER 2016
 
                        
                       Utsikten som alltid -UPÅKLAGELIG                                                 
 
Vi her på Parken er godt igang med høstreninga og vi er veldig glade for at Ingvill Aasheim har kommet for å være handler her på bruket denne sesongen!Det har vært fine forhold å trene, og vi har deltatt på den årlige høstreningsamlingen på Bingis Fjellstue. Det er også veldig spennende og koselig at vår niese Ida har kommet hjem igjen til Langfjordbotn med mann og barn, så nå er det en ny fase på Parken Gård. Vi legger planer for fremtiden hele tiden og vi kommer til å delta på løp denne sesongen også, og hovedmålet er FINNMARKSLØPET 1000 km hvor Arne skal delta. Det gikk dessverre ikke helt vår vei sist mars, når han måtte bryte løpet på siste stasjon Karasjok forde det ikke var nok friske hunder igjen å fullføre med! Må alltid være ydmyk og ta hensyn til hundevelferd, så det er ikke noe selvfølge å komme til mål på de lange løpene, noe de fleste som har deltatt noen år vil erfare. Vi satser frist igjen, og har mange lovende gode nye hunder med på a-laget iår! Vi er veldig glade for at LABB og DOGVITALITY er med som gode støttespillere også i neste sesong!
 
 
 
 
 
          FINNMARKSLØPET 2016
  
                   
Dette bildet er fra Femundløpet 2015 når Arne var på vei ut fra start i Røros, og nå på lørdag 5 mars starter han på Finnmarksløpet 1100 km for 23 gang!  Lederhundene på bildet Reggie og Frøya er med på laget iår også,og sammen med Fink og Falk, Jenga og Chess, Salsa og Lindy, Cika og Teselin, Konan og Nemi, Selje og Pondus skal de gjøre en fantastiske reisen gjennom Finnmark sammen! Det er alltid spennende å plukke ut de som skal være med, iår ser det ut som vi får med førstevalget! Det er en blanding av nye og gamle hunder i spannet, men mesteparten har ikke kjørt 100mila før. Vi har fått alle godkjent og klarert av vetrinærene så nå står det kjøremøte og åpningsbankett på programmet i morgen torsdag etter at vi har levert deposekkene! 
 
                      
Iår er det vår venn Bjørn Dahl som skal være sjåfør, og Marthe og Marianne som skal være handlere. Vi kommer til å prøve å oppdatere litt på Facebook sida vår så følg med der om dere er interesserte!  
           
 
          TROMS QUEST 2016    
 
                 
 
En ny løpshelg er historie, og vi er hjemme igjen litt stive og støle, men godt fornøyde! Marianne som kjørte det første løpet på to år...kom inn til den litt sure, men alikevel hederlige 4.plassen i 12 spanns klassen. Marthe debuterte i langdistanse sirkuset og kjørte inn til en flott 16 plass! Vi hadde med alle de voksne som har vært helt skadefrie iår og 4 unghunder som akkurat var gamle nok til å få være med. Dette er ett artig løp med en ganske tøff løype, både profilmessig med tanke på at vi skal opp 600 høydemeter på 85km, og det er mye teknisk kjøring i skog, men en flott trasee og når vi var velsignet med et fantastisk vær så ble det hele en gedigen flott naturopplevelse. Hundene gikk veldig bra, selvom oppladninga nok ikke var den beste. Dette er jo heller ikke no hovedmål, og kan nesten mer karakteriseres som "sprint", men det er en god treningsøkt til det store målet Finnmarksløpet 1000km.
Tusen takk til løpsarrangører og til handlere denne helgen som var Mina og Astrid og selvfølgelig Arne!
 
 
             SESONGEN 2016
                                         Januar  
Her på siden har det ikke skjedd mye siden i fjor! Unnskyldningen er at vi oppdaterer på Facebook sida vår jevnlig og den finner dere direkte linka opp her til høyre! Vi holder koken her på Parken Gård Husky og i år er det Marthe Erland som er handler hos oss. Vi har 33 hunder i trening og det er fordelt på alt fra unghundene som har sin første sesong opp til de som er den gamle garden-geriatrisk avd- bla Sabel & Amigo som er 9-10 år! Alle går i trening, men på A-laget har vi ca 22 hunder over 2 1/2 opp til 8 år. Vi fikk dessverre ikke snø tidlig nok til å arrangere Langfjordløpet i år heller, så sesongstart var Alta- todager som gikk av stabelen forrige helg. Dette løpet har fått ny drakt de siste årene og i år skulle 12 spann klassen kjøre nesten 300km uten sjekkpunkt eller annen hjelp utenfra! 8 spannsklassen kjører 220 km med samme forutsetninger. Vi hadde to spann med fra Parken Gård, Arne som kjørte 12 spann og vår venn Lance Ranger i 8 spanns klassen. Arne kjørte inn til en meget bra 2 plass bare minutter etter vinneren, men Lance kjørte veldig rolig og fint og endte på en flott 14 plass.
Planen videre fremover er ny løpshelg førstkommende TROMS QUEST og der stiller Marianne i 12 spann og Marthe debuterer i langdistanse og skal kjøre løpet med 8 spann. Etter det er det FINNMARKSLØPET 1000 km som står for tur, og i år skal Arne kjøre! Marianne har meldt seg på PASVIK TRAIL hvor hun skal debutere i 12 spanns klassen på det løpet!
Vi kjører en del turister og synes det er et privilegie å få ta med entusiastiske gjester på tur og vise dem hva vårres lidenskap er tufta på!
 
Legger ved noen bilder fra Finnmarksløpet i fjor hvor vår Mina kjørte juniorklasse 200km som yngstekvinne 14 år gammel! Hun kunne dessverre ikke delta med våre egne hunder for vi ble rammet av kennelhoste før løpet å kunne derfor ikke stille til start. Vi skulle hatt tre spann på startstreken, men heldigvis var det gode hundekjører venner og naboer som stilte hunder til disposisjon sånn at Mina og handleren vår Helge fikk kjørt løpet. Marianne fikk dessverre ikke stilt på 50 mila hvor planen var å forsvare verdensmester tittelen!
 
 
                  
                    
                    
 
 
 
 
 
     1FEBRUAR 2015/Snart FEMUNDLØPET!
 
                    
 
Hele januar har passert i en rykende fart, og årets første løp Alta-todagers er allerede leeenge siden. Vi hadde tre spann på startstreken der i år og det var Arne som kjørte 12 spann, Helge handler'n kjørte 8 spann og begge de kjørte 220km. Mina debuterte i Langdistanse og skulle kjøre 6 spann i juniorklassen 2x50km med sjekkpunkt og 6 timer hvile imellom. Det ble ett spennende løp, med myye vær noe som resulterte i at Mina ble værfast på Beskades ilag med to andre juniorer i flere timer før de ble funnet og fikk hjelp til å komme seg tilbake på sporet! Tøff start på løpskarrieren, men jentene gjorde alt riktig og ble ikke skremt av den opplevelsen. Dette gjorde dem bare bedere rustet til senere løp! Arne endte på 4 plass mens Helge ble nr 10. Så det ble ikke det helt store på resultatfronten, men vi var fornøyd og synes bikkjene gikk godt!
 
Så nå er det pakket å klart for Femundløpet her på bruket! Arne skal kjøre dette løpet i år og det er selvfølgelig i den lengste klassen 600km 12 hunder. Han har ikke kjørt dette løpet siden 1994....så da snakker vi en annen tidsalder! Men han har jo vært med meg som handler de tre siste gangene vi har deltatt, og i fjor kjørte jeg også denne klassen. Da gikk det bra, jeg hvilte nok litt mye...men kom inn på 7plass og ble rookie of the year!
Nå skal Arne og superhundene prøve seg på bakkene der nede og de som er tatt ut på laget er:
Frøya, Jenga, Salsa, Falk, Fink, Solan, Harly, Chika, Teslin, Reaggie, Pondus, Chess
 Løpet starter på Fredag 6 februar og vi har startnr 20.
Følg med på www.femundlopet.no 
 
 
Nyheter
 Det nærmer seg jul, og kanskje er det noen du kjenner som ønsker seg hundekjørerlue i gave?? Ta kontakt :-)
 
 
 
 

NOVEMBER 2014

 Sesongens første sledetur!
 
Ja, vi har vært på sleden i noen korte fine uker før isholka og mildværet tok over igjen!
Det har vært stille stand her på hjemmesida leeenge....men vi er i farta selv om treningsforholdene for øyeblikket er mildt sakt elendige! Her i Langfjorboten kan det hverken kjøres slede eller atv akkurat nå, så vi må pakke i bilen å trene på Bæskades og innover mot Bingis for å holde hundene i gang.
Vi er i gang med sesong 14/15 og vi satser igjen på å delta på de store løpene i Norge. Arne skal kjøre Femundløpet og Marianne skal kjøre Finnmarksløpet 500km. Det skal også handler Helge Hoftun og i år har Finnmarksløpet fått VM status så vi snakker om å prøve å forsvare VM tittelen!! Det er også Finnmarksløpet Junior i år, og Mina som ble født under F.L i 2000 skal debutere på det 20 mils lange løpet med 6 spann.
Vi er så heldige å fortsatt ha med oss gode samarbeidspartnere som vi har hatt i mange år, og vi er utrolig glade for å ha dere med på laget
-LABB, HERBALIFE,DOGVITALITY OG VOM OG HUNDEMAT - deres støtte er uvurderlig!
 
 
Eldre nyheter: Før 2008200920102011 | 2012

1.April 2013                            Marianne's første 100mil



Bildet over er tatt på vei mot Jotka 1 og blinkskuddet er tatt av Jørn Losvar som alle de andre bildene i denne gjenfortellingen av mitt Finnmarksløp!

Det har gått flere uker siden jeg kom til mål med 7 hunder til en 18 plass, kanskje ikke en imponerende plassering men for meg er det den heftigste hundeløpsopplevelsen jeg har hatt, og dermed også det løpet jeg er mest stolt av! Det var 58 deltagere, og iår var det 10 damer på startstreken, og av de damene var det 4 som kom til mål og jeg var den eneste som ikke hadde kjørt 100mils løp før! Det var hele 21 spann som ikke kom til mål, så som jeg alltid har ment så er vi vinnere alle som kommer til mål.

Jeg var veldig spent og nervøs før start og ikke minst ydmyk for den distansen jeg og de 14 utvalgte skulle ut på. De hundene som ble med på laget var Tyv og Burka, Chopper, Fink, Falk, Frøya, Bowie, Joplin, Krishna, Bolereo, Amigo, Blues, Reggie og Solan. Det var ett fantastisk flott spann med mye rutine og noen førstereisende.
 

Jeg hadde en hyggelig passasjer i sleden til omstart, og ut fra Sorrisniva med 14 hunder i spannet for første gang denne sesongen, var helt utrolig sterkt! Det er på mange måter slik at idet man er igang så slipper alle bekymringene, nervøsiteten og angsten taket, og følelsen man fylles med etter måneder med forberedelser er ubeskrivelig! Været var helt nydelig og føret var bra og det er utrolig hyggelig med alle som står langs løypa å vinker å heier og hilser.Traseen over til Skoganvarre er kjent, og turen gikk veldig bra, jeg synes jeg hadde bra flyt i spannet og det var kjempe gøy å kjøre storspann. Været ble litt ruskete etter Jotka, og etter noen timers pause på Skoganvarre så var det å legge ut på en av de beryktede høyfjellstrekkene på løpet! Det er mye bakker over til Levajok, og det er ett veldig værutsatt område, men så tidlig i løpet er man ikke alene lenge av gangen, og det er fint å ha spann "rundt seg" når det er dårlig vær. For vi fikk skikkelig drittvær over Gaisene og det var ikke bare bare å finne stikkene og løypa, men det gikk fint og det var herlig å ha så mange hunder som gjør jobben....her opplevde jeg kanskje den vanskeligste utfordringen med å kjøre storspann. I forbikjøringene i det dårlige været med mye snø og dårlig sikt så ble det kluss i linene og det var ikke så enkelt å løse opp i med dårlig ankerfeste. Jeg fikk heldigvis god hjelp av hundekjøreren jeg passerte ved ett par anledninger :-) Alle hundene var islag inn til Levajok, og etter pausen der hadde jeg alle med fortsatt. Tyv var imidlertid litt stiv de første 10/15 minuttene etter at vi startet, og pga dette tenkte jeg å bytte henne med en annen leder på elva etter at vi hadde kjørt ut. Her skjedde det utrolige at Fink angrep Frøya som jeg satte frem og dermed fikk Frøya stakkar ett bitt i kneet ;-( Jeg trodde med en gang at jeg måtte snu med henne, men hun haltet ikke så jeg tok sjangsen på å ta henne med over mot Tana. Dette er en ny laang etappe opp i høyfjellet, men nå var været blitt litt bedre selvom det var såpass at jeg måtte kjøre med briller deler av løypa. Denne etappen kjørte jeg i dagslys og det gikk kjempebra! Jeg hadde trøkk i spannet og storkoste meg over fjellet mot Tana og nøt å være på veg østover og på nye løyper.
 
 

Vi kom inn til sjekkpunktet etter at det var blitt mørkt og vi hadde en god kjøretid inn, jeg syntes det gikk kjempefint og deler av løypa kjørte vi i galopp. Deilig overraskelse at Siv spanderte hotellrom så etter ett varmt måltid fikk jeg sove noen timer i en god seng :-) Den store triste nyheten i Tana iår var at Kjell Brennodden datt ned trappa fra camperen og brakk no ribbein så han måtte bryte løpet der, vanvittig trasi! Jeg måtte sette igjen Frøya som ble bitt i foten, hun viste ingen tegn til halting under hele strekket, men når vi stoppet så hovnet det opp å ble sårt, så Fink lå ikke høyt i kurs å Frøya stakkar måtte ut av løpet. Hun er en av de som fullførte for Arne i 2012 og en viktig lederhund så det var surt å måtte dra videre uten henne, men heldigvis så klarte jeg å la være å tenke no mer på det! Inn til Neiden hvor vi skulle ha den obligatoriske 16 timer hvilen gikk det for første gang så langt i løpet trått! Det var dagtid og ganske varmt og hundene snappet snø og spannet gikk urytmisk og med lav intensitet. Etter ett par timer så ble Bowie  så sliten og umotivert at han satte seg og dermed så havnet han i sleden. Han er en meget hardarbeidene og ærlig hund som ikke har vært med på ett sånt løp før, og fant roen i sleden og var takknemlig for hvilen, for det var ingenting feil med han annet enn at han var sliten. Vi kom oss nå endelig inn til Neiden 1 og det er utrolig hvor langt det føles de siste timene særlig på de strekkene hvor ikke ting "går på skinner"! 16 timers obligatorisk stopp gir god hvile for både to og firbeinte :-) jeg fikk sove tre ganger og selvom det merkelig nok ble vanskeligere og vanskeligere å våkne for hver gang så var jeg mye mindre trett enn jeg hadde forestilt meg jeg ville bli.

Jeg kjørte videre mot Kirkenes med 13 hunder og Bowie hadde fått den hvilen han trengte og var i storform. Den som ikke var islag var Bolereo som er en av de gode gamle arbeidshestene våre og som har fullført 30-40-50-og 100mils løp flere ganger. Han ville ikke ha mat og det var lett å se at han ikke var i toppslag, så når dyrlegen i Kirkenes mente han hadde magesår så virket det helt sansynlig selvom jeg hadde medisinert han mot det. Nå var vi halveis med 12 hunder i spannet og det var en herlig følelse! Jeg synes det gikk veldig fint og var spent på de neste 50 mila, jeg har jo aldri kjørt lengre enn 50 mil før!
 

Løypa tilbake til Neiden er en av de lengste strekkene på løpet, men vi dundra agårde og hele Pasvikdalen føltes som en lang nedoverbakke :-) Løypene var kjempefine det var knallvær og hundene gikk utrolig godt, jeg kjørte forbi flere spann og alt gikk på skinner helt til Bowie stakkar igjen ble sliten og måtte legges i sleden. Da gikk det litt treigere de siste timene inn til sjekkpunktet, men alt ialt opplevdes det som en kjempeetappe. Bowie hadde gjort jobben sin å ble satt ut i Neiden 2, og der valgte jeg også å sette igjen Tyv. Hun jobbet godt hele veien, men hun var ikke helt på høgget. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle ta henne med fra start, hun er dronninga m,i men begynner å dra på åra og er ikke der hvor hun en gang var. Hun hadde ikke gått foran siden første etappe og siden hun slet med farta og var stiv ut fra alle hviler så lot jeg henne slippe! Jeg hadde bestemt meg for å kjøre mitt løp og hvile på alle sjekkpunkt så sant det ikke sto om en toppplassering. Det viktigste for meg var å komme til mål å takle den utfordringen det er så klare å fullføre ett så langt løp. Teten var alikevel bare 3-4 timer foran meg på dette tidspunktet så avstanden var ikke så stor. Jeg kjørte videre med 10 hunder, og på elva nesten rett etter start så begynte lederhundene og "tulle". De var ikke motivert og gikk ut av sporet å ville liksom ikke helt komme igang!! Jeg måtte bytte ledere noen ganger men når de bare kom igang og gikk seg litt varme så var det greit, vi hadde en vakker tur over fjellet mot Varangerbotn, og en nydelig innkjøring på sjøisen mot sjekkpunktet!Dette strekket hadde jeg gledet meg til og det ble en veldig fin tur. 
 
 

Nå hadde vi kjørt nærmere 70 mil og jeg hadde god følelese. Det var deilig vær i Varangerbotn og sola varma både to og firbeinte på sjekkpunktet. Det var mange av de fremste spannene som hadde kjørt rett igjennom, men min venn Trine Lyrek akkurat startet ut når jeg var ferdig å stelle hundene. Joplin søstra til Bowie og den andre førsterisende på 100mila var nå veldig sliten så jeg valgte å sette henne igjen så Arne og Siv kunne gi henne hvile stell og omsorg. Hun imponerte meg og var kjempegod hele veien! Det er sånn at når det blir klarvær og man er i innlandet i Finnmark og skal kjøre ut i natta så må man være foreberedt på at det blir kaldt! Det hadde ikke vært særlig kaldt idet hele tatt hittil i løpet, men på det strekket over til Sirma ble det kaldere enn jeg noen gang har opplevd før.Hundene gikk veldig fint med stort trøkk de første milene ned til Tana elva, og da når det begynte å mørkne så ble det også merkbart kaldere. Det var fantastisk godt føre og vi hadde godt driv oppover elva, men rett før vi skulle ta av fra elva fikk jeg krøll på linene og stopp. Opplevde     plutselig en demotivert gjeng med hunder og jeg måtte frem og ordne opp i liner å strekke frem ledere. Da var det så kaldt at jeg begynte å få forfrysninger på fingrene. Jeg hadde jobba med å bevege fingre og tær oppover hele elva, å tenkte at når vi begynte stigningen opp i fjellet så ville jeg få varmen. I mitt hodet skulle det ikke være så langt igjen etter at vi hadde tatt av fra elva, og derfor ble jeg stående uten å ta på meg mer klær, også ble jeg etterhvert redd for at vi skulle stoppe opp i kulda så jeg turde ikke å stoppe hundene for å finne mer klær. Den turen ble veldig lang og veldig kald!! Jeg tror at det var minst 45 kuldegrader, og angsten for at jeg ville kunne fryse ihjel om hundene ikke hadde villet gå lengre ble ganske sterk! Det var tøfft  -den tøffeste opplevelsen jeg har hatt på ett hundespann noen gang, og det var en en utrolig deilig følelse når vi endelig kom frem til sjekkpunkt Sirma. Jeg måtte løpe rundt i mange minutter før jeg fikk varmen nok til å klare å stelle hunder. De klarte seg imidlertid veldig bra, så bekymringene mine som også omfattet demmes ved og vel var heldigvis ikke beretiga! De blir også slitne og "kjørt" av sprengkulda, men de klarte seg veldig bra. Veterinærene hadde ingenting og utsette på noen, bare han Krishna som hadde vondt i ryggen, og selvom han ble både massert og "knekt" litt på så var han ikke klar for å fortsette. Jeg hvilte lenge i Sirma selvom jeg ikke sov så mange timene. Det er trolig hvor langsomt det går med alt mulig når det er 40 kuldegrader! Det hjelper selvsagt ikke er det er ca 70mil ut i løpet, så på dette sjekkpunktet brukte jeg timer på å gjøre hundene og meg selv klar for avgang Levajok 2. Denne etappen visste jeg skulle være tøff, det er mye stigning og vi skal langt opp i fjellet igjen. Jeg hadde stålsatt meg, men så når vi endelig kom oss på meiene igjen var det dagen og nydelig vær med strålende sol fra skyfri himmel og ca 20 kuldegrader! Det ble en utrolig vakker tur i ett vidunderlig vær, og ekstra sterkt ble denne opplevelsen etter det jeg hadde vært gjennom etappen før og det jeg hadde stålsatt meg for! Jeg hadde mange vakre og sterke naturopplevelser og denne dagen ble magisk. Midt oppe på fjellet møtte vi en reinflokk som akkurat hadde kryssa løypa og det gir fart i spannet :-)  Vi kom inn til Levajok 2 og alt var bare velstand bortsett fra med Falk som ikke hadde tatt snackinga si på dette strekket. Han kastet også opp når vi kom ned på elva etter nedkjøringene så han var ikke helt islag. Det var ikke lett å vite om jeg skulle sette han igjen eller ikke, men han spiste dårlig også inne på sjekkpunktet og siden det var under 30 kuldegrader ville jeg ikke ta noen sjangser med han oppover elva til Karasjok så han fikk hoppe i hundekassa og jeg hadde 7 hunder igjen i spannet.Etter nok en god hvile startet vi den lange turen oppover Tana elva til Karasjok, 9 mil på elva i mellom -30 og -40 kuldegrader! Da tenker man at dette er for spesielt interesserte!! Nå er vi på veg mot siste sjekkpunkt og den siste obligatoriske hvilen på 8 timer, og det siger innover meg at vi er iferd med å nå målet vårt selvom det fortsatt er nesten 20 mil igjen. Det blir en lang kald tøff tur på elva, og jeg begynner å kjenne meg skikkelig trøtt for første gang. Det er bedre å kjøre denne strekningen om natten enn om dagen, men det er vanskelig å holde seg våken å holde varmen. De 7 firbeinte toppatletene som fortsatt er med i spannet gjør en ny fantastisk innsats og vi smyger oss sakte men sikkert oppover elva og kjører inn på en god tid ganske rett etter at det har blitt lyst fredag morgen. På Karasjokka får vi en ny "boost" i spannet når to elger først løper langs med elvebredden paralellt med oss, før de løper ned på elva og krysser rett foren spannet!

Burka, Blues Fink Chopper Solan Amigo og Reggie spiser alle godt i Karasjok og får hvile godt. Veterenæren har ingenting og utsette på noen, selvom det nå er ett par som har litt diare kan jeg kjøre ut med alle 7. Det går utrolig tregt på elva etter start så jeg prøver å rille belegget uten særlig hell. Så tar jeg dekkene av hundene men dette virker heller ikke inn på trøkket! Vi jobber oss målretta fremover i solskinnet og sliter oss oppover bakkene etter Asserbkti mot Ravnastua hvor vi møter flere store scooter-raid som ikke akkurat virket på samme måte som elg og rein!

Bernard Schuchert tar meg igjen på toppen av bakkene og vi holder samme fart til Hundevidda hvor vi stopper å snacker og tar dekken på hundene. Sola er iferd med å gå ned og temperaturen synker til under -30 igjen og det er 10 mil igjen! Når han spør om vi skal kjøre sammen til Alta blir jeg veldig glad og synes det er veldig godt å kunne kjøre ilag med noen de siste 10 timene mot mål. Han har kjørt dette løpet mange ganger og han viser seg som en ekte gentelman med god sportsånd. Han ventet på meg hver gang det ble noe problemer eller kluss i liner og vi kjørte gjennom Jotka 2 uten problemer, og når vi stoppet for å snacke etter jotkaveien forsto hundene at vi var på tur hjem og la ivei i godt driv.Det gikk veldig fint til vi kom på Alta elva, da var jeg så trøtt og kald som jeg aldri har vært før. Sidn jeg hadde forfrysninger på fingene og tærene og litt i ansiktet og på nesen kunne jeg ikke bruke det trikset jeg normalt bruker for å holde meg våken, nemlig å kle litt av meg så man fryser!! Jeg hadde ingen måter å holde meg våken på og gikk inn og ut av søvnen, i en ganske redusert tilstand nok både litt dehydrert og nedkølt. På elva ved Stengelsen stod Trine og Eirill med med stearinlykter og varm tea, men jeg var helt borte vekk og skjønte ikke hvem det var før Trine stod helt opp i ansiktet mitt. Dette var en ganske heftig opplevelse å være i en tilstand hvor man ikke helt vet om man kan ta vare på seg selv, men jeg holdt meg på sleden og hundene viste at vi snart var fremme og med helten Bernard foran sov jeg meg nedover elva til vi kryssa vegen. Da våknet jeg litt å vi kom oss opp husmorbakken og inn i gågata som spann nr 18 til tonene av Conquest of paradise :-) Utrolig godt å klare det, å fantastisk og se hele storfamilien vente på oss midt på natta i -25 kalde! 

Det har vært en stor opplevelse, en reise gjennom alle sinnstillstander med mange utrolig sterke inntrykk. Fantastisk sterkt å ha kjørt over 100 mil gjennom hele Finnmark fylke med hundespann, og takknemligheten til de helt utrolige hundene er vanskelig å beskrive. Jeg sitter igjen med noen forfrysninger, men med så mange sterke inntrykk at det er vanskelig å komme ut av "bobla".Naturopplevelsene har vært sterkere enn noen gang og mestringsfølelsen er høy!

Jeg er stolt og utrolig fornøyd med årets løp og ikke minst er jeg priviligert som har fått sjangsen. Tusen takk til dere alle som har vært støttespillere, både de viktige samarbeidspartnerene, heiagjengene, familien og handlerene både på løpet og her hjemme!
 

                                             



15.02.13.                                     FLOTTE TRENINGSFORHOLD


                              


Det ble dessverre ikke noe Femundløp iår, det var vanskelig å få logistikken og økonomien på plass, men vi trener godt og har hatt veldig fine forhold! Nå er det noen turistturer som står for døren før det er Finnmarksløpet!



                                                                               


22.01.2013                                      NYTT ÅR STORE MULIGHETER



                                           

Vi er langt inne i sesongen og den eneste unskyldningen vi har for å ikke oppdatere her på hjemmesida er at vi bruker Facebook sida til Parken Gård Husky jamnlig! Det har startet veldig bra for oss med seier på begge løpene vi har deltatt i! Vi arrangerte Langjordløpet for første gang på flere år i desember, og for første gang la vi traseen opp på fjellet. Det kom nesten 30 spann og været og føret viste seg fra den beste siden, og når Arne vinner sin klasse så må vi si oss meget fornøyde med det hele. Handlerene våre kjørte begge i 8-spannsklassen, og de var kjempefornøyde med løpet selvom det ikke ble helt i toppsjiktet til slutt! Marianne var arrangør og kafe ansvarlig, og det ble en super start på sesongen. Neste løpet var Alta 2 dagers hvor vi stilte i 12 spanns klassen begge to, første gang for Marianne i storspannklassen! Det ble ett løp med mye vær og ganske tøffe forhold, spesielt den første etappen, men Arne dro det lengste strået også på dette løpet som var 2x85km og vant, mens Marianne kjørte med litt gammelt, litt ungt og tok det hele som en godt treningsgjennomkjøring, og plasseringa var langt ned på liste, men kjempefornøyde begge to :-) 

Nå var planen å dra ned til Røros å kjøre Femundløpet igjen, men vi har måttet endre på de planene iår! Det var desverre ikke mulig å få logistikken på plass, så nå er det Finnmarksløpet 1000km for Marianne for første gang som har fokus!! Det er en spennende prosess å skulle delta på den største og lengste utfordingen som finnes her i Europa, og vi gleder oss begge to til 9 mars når vi har bytta roller og Arne skal handle Marianne på 100mila. 

Arne holder også på og forberede seg til sitt store eventyr Grønnland i Nansens fotspor, og nå i helgen var guiden Rick og Lance her for å trene til turen som starter i april.

                                            


Vi har hatt flotte forhold i vinter å kjørt slede hjemmefra siden i oktober, så det skulle gi godt grunnlag for de utfordringene som ligger foran oss! Det er også uvurdelig hjelp og støtte vi får fra våre fantastiske sponsorer

                       VOM OG HUNDEMAT - LABB - HERBALIFE - SLEDMONKY - DOGVITALITY

her er det både til to og firbeinte og i den idretten vi driver så er det uhyre viktig at hele teamet funker og at alle både teamleder, spannet og hjelpemannskapet er på topp!

Nå har nordvesten satt inn for full styrke, og vi venter på Øytun klassen 70 grader nord som skal være med oss å kjøre hund hvis vi finner frem i uværet :-


                                                        NÅ KOMMER VINTER'N      

                       





har timer og dager med trening blitt til mange titalls mil, og vi er langt inne i høst-treninga! Det her gått veldig fint, og det som som ofte blir kjedelig og monotont har iår egentlig vært lystbetont og tida har gått fort. Det går kjempefint med handlerene våre og i dag fikk de prøvd seg på slede for første gang! Jeg var først ute med atv og 12 hunder men 40-50 cm nysnø ble mye for firhjulingen, så det var bare å komme seg hjem og finne frem sleden :-)
Vi har spådd ( ikke minst ønsket) oss masse snø iår siden det har vært mye rognebær, og det er ikke rekordtidlig på slede, men nå fyller nordvesten på her og yr melder kaldvær fremover så det lover godt.
Vi er super fornøyd med å få videreført de gode samarbeidsavtalene vi har med flere sponsorer.
 HERBALIFE er viktig for oss tobeinte som skal ha regien på detta vi driver med, og det gir oss det vi trenger både til hverdag og på løp av overskudd og energi!
DOGVITALITY gir hundene det ekstra som er viktig for å holde seg på toppnivå, det gjelder både imunforsvaret, pels,poter, og ikke minst tarm og mage og forebygge mot magesår som kan oppstå under harde treningsperioder og på løp!
Med denne snøen som nå faller så ser det også lyst ut for at vi kan arrangere Langfjordløpet i år, vi krysser fingerne for at det er fullt av spann og hundekjørere her den første helgen i desember!

 

Eldre nyheter: Før 2008200920102011 | 2012

 

 


 
PARKEN GÅRD HUSKY
 
Kontaktperson: Marianne Skjøthaug
Adresse: Parken Gård, N-9545  LANGFJORDBOTN
Mobil: +47 99265604/99104103
Webebside: www.parkengaard-husky.no
E-post: post@parkengaard-husky.no
 
 

 


© LightWeb